svala

Barnet er størst

Preken i Brønnøy kirke på 20. søndag i treenighetstiden 2. oktober 2016

I.

Jeg har to bilder i hodet.

Det ene er om bamsestolen på Radiumhospitalet i Oslo som min kusine delte på Facebook for noen dager siden.(Takk kjære!)

Bamsestolen er en vanlig bambusstol som ulike typer av myke og koselige bamser har blitt festet til. Og når noen av barna er syk og har det dårlig, så kan det være godt å få lidt klem fra alle de bamsene. De omfavner man som varme og koselige engler som passer på mann.

Bamsestolen minner oss på at det finnes mange barn i verden som ikke har det så godt, barn som kjemper mot lidelse, barn som har et liv som er veldig annerledes en den som vi hadde ønsket for dem, barn som må kjempe og være sterk, fordi det finns ingen annen alternativer. Fleste av disse barn har også familier som kjemper, støtter og styrker. Og derfor er det godt å se den gode vilje som bamsestolen viser. Den er laget av folk som vil barna vel og hjelper dem til å føle trygghet og fred i en vanskelig verden. Bamsestolebildet er et bilde av smerte, men også av trygghet og kjærlighet.

Det andre bildet som jeg har i hodet er et bilde av en liten gutt som dekker øynene sine med sine hender. Bildet er en del av invitasjon som jeg fikk til en fagdag på Vega i siste uke. Fagdagen bar overskriften «Trygge barn med voksne som ser» og handlet om forebygging av seksuell overgrep og grenseoverskridende adferd mot barn mot barn. Folk fra ulike steder på Sør-Helgeland kom til fagdagen og vi fikk fine foredrag å lytte til.

Det som jeg husker best fra fagdagen var seks erfaringskonsulenter fra Landsforeningen mot seksuell overgrep, som fortalte om sine egen erfaringer av å oppleve vold og krenkelse. Det var hjerteskjærende historier om ensomhet og maktløshet som vi fikk høre fra dem. De delte smerten sin til oss med verdighet og visdom. Det som jeg fikk med meg fra fagdagen om «Trygge barn med voksne som ser», det løftet som jeg tror at alle de som dro til fagdagen gav til seg selv etter denne dagen.

Vi vil være voksne som kjemper for barna i deres nød.
Vi vil hjelpe.
Vi vil støtte dem som sier fra.
Vi vil hjelpe til at vold mot barn blir ikke usynliggjort.
Vi vil være voksne som ser, så barna trenger ikke å dekke øynene sine.
Og slike bølger, bølger av løfter, håp og forpliktelse til barna lengter etter trygghet og fred til barna i en vanskelig verden.

Jeg håper at dere som hører mine ord har også slikt løfte i hjertet om å være voksne som ser.

II.

Det finns utfordringer for barn som vi kan ikke forebygge og det finns ingen å klandre, som sykdommer for eksempel.Det finns situasjoner hvor det beste som vi kan gjøre er å støtte hverandre og gi bamser og klem og varme tanker og bønn.

Så finns det også grusomhet og smerte i verden som er menneskeskapt. Det skjer fordi det finns folk som ikke vil barn vel. Og situasjonen fortsetter å skje og vare fordi kulturen har for lenge vist den blinde øye til den. Den har vist større omsorg for voksne folks privatliv og ære en trivselen til de små barn. Men vi skal være voksne som ser, fordi barnet og de som tar imot barna i kjærlighet er størst i Guds rike.

Det er det som evangeliet forteller oss i dag. At barnet er størst i Guds rike.

«Hvem er den største i himmelriket?» Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket. Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.

Og så går Jesus fra Nasaret videre og snakker til dem som ikke tar imot barna i kjærlighet og ikke vil dem vel:

Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp.

Den greske verben skandalizo er oversatt som „lokke til fall“ i den norske oversettelsen. Den kan også bety „fornærme“og „Skade“kanskje er det en bedre oversettelse i denne sammenhengen. Barn „faller“ ikke, men de kal ble fornærmet og såret av voksnes adferd, og voksnes kvernsteiner.

Den engelske teologen Adrian Thatcher snakker om ti ulike måter som viser Jesu holdninger til barn i evangeliene.

  1. Den første er at Jesus berører og velsigner barna. Dåpstekstene som ble lest for oss i dag forteller oss akkurat dette at disiplene prøvde å sende barnefamiliene bort og Jesus ble sint på dem. Han gav barna klem og han velsignet dem akkurat fordi de var barn.
  2. Det andre poenget er at Jesus forteller oss at Guds rike tilhører barna. De som synes at de har rettighet til Guds rike må gi rom til barna.
  3. Det tredje poenget er at fordi barn har så lite makt og er sårbare, så tilhører de Guds rike på en spesiell måte.
  4. Det fjerde punktet er at barn er gode eksempler for voksne å følge etter. Uten at dere vender om og blir som barn… sier teksten oss i dag. Vanligvis sier vi at barna må lære fra oss. Hos Jesus Kristus er det omvendt, vi må lære fra dem.
  5. Femte poenget som Thatcher minner oss på i Jesu lære er at det er et sammenheng mellom det å være barn og voksen, og at det barna allerede har, åpenhet, sårbarhet og å trenge andre kan voksne være i fare med å tape. Når vi tenker på denne teksten med hensyn til vold mot barna, så finns det også sammenheng med våre erfaringer som engang var barn.
  6. Sjette punktet er at når Jesus snakker om barn i evangeliene så ser vi en radikal tenkning av sosial makt, hvor den som er svakest har det høyeste plassen og den som er sterkest må gi opp sin plass.
  7. Det syvende poenget er at den som tar imot et barn tar imot Jesus. Vårt solidaritet med barna er solidaritet med Jesus.
  8. Det åttende punktet handler om at de som påfører barna smerte begår forferdelige forbrytelser. De var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen, til å bruke evangeliets metaforer.
  9. Den niende punktet er at ifølge evangeliene er har barn betre syn på hvem Jesus er en de voksne. Det betyr ikke å alle barn gjenkjenner Jesus, men at erkjennelsen av Jesus som Davids sønn kommer først fra barna.
  10. Det tiende og siste poenget er at Jesus hadde brennende kjærlighet for barna. Og det skulle vi også gjøre, fordi barnet er størst i Guds rike.   Thatcher, Theology and Families, 57-63)

Det er fordi barnet er størst i Guds rike som vi sang dåpssalmen «Det skjer et under i verden» nå i begynnelsen av gudstjenesten.

Det er fordi barnet er størst i Guds rike som vi sang den nye salmen «Gud græt der kjærleik vik» foran prekenen. Den er en av de få salmer i salmeboken som snakker om vold og krenkelse mot barn.

Og det er fordi barnet er størst i Guds rike som vi skal synge «Kjære Gud, jeg har det godt» etter prekenen. Fordi alle barn på jord skal ha det godt og leve i trygghet.

 III.

Jeg har to bilder i hodet. En er av en bamsestol hvor alle de koselige bamsene på Radiumhospitalet omfavner barna som sliter og har smerte. Den andre er av den lille gutten som dekker øynene sine fordi han har sett og opplevd grusomme ting som han ikke skulle ha opplevd.

La oss be Gud om å bevare de små som sulter, de som har onde smerter, de som har vanskelige minner.
La oss huske det som Jesus Kristus har fortalt oss.
La oss gi hver andre klem og støtte som en omfavnende bamsestol.
La oss hjelpe de små.
La oss se, fordi barnet er størst.
La oss slutte med de siste vers i salme 407:

Gud ser
Der stein vert mjuk,
Der fred gjev frø
Der hjarta ber for andre bør.
Og til vi kjenner Kristus att,
Gud ser.

Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd, som det var i begynnelsen, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

 

Færðu inn athugasemd

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Breyta )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Breyta )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Breyta )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Breyta )

Tengist við %s