Guds klesdrakt

Guds klesdrakt

Preken på den 16. søndag i treenighetstiden 28. september 2014
Vega kirke, Sør Helgeland

Effata.
Det betyr: „Lukk deg opp!“

I dagens evangelium er Jesus på reise. Hann reiser fra Tyrus, om Sidon mot Galileasjøen gjennom Dekapolislandet. Det er sannsynligvis en merkelig rute han har tatt. Hvis man prøver å spore det på kartet, nesten som å reise fra Vega til Tromsø og ha en stoppested i Kiruna. Jesus har tatt en stor omvei og på grunn af det har veien til Sidon doblet sig. Vi vet ikke hvorfor frelseren går denne vei. Man kan tenke sig at hann havde behov for å være en med sine disipler. Kanskje han trengte til at tilbringe tid i ørkenen, å tenke, snakke med Gud og høre Gud snakke med sig. På veien møter han folk som bringer ham en mann som er døv. Jesus tar mannen bort fra folket. Han berører mannen, han bruker spytt og legger på hans tunge, men spytt var av mange ansett til å ha sterke helbredende kvalitater i antikken. Jesus siger Effata, som betyder, Lukk deg opp. Og så går de igen ud av ørkenen, til folket og til liv som den døve hadde ikke hatt tilgang til førr. Han hørte stemmer og språk og sang og hørte sig selv synge og snakke. Han kunne snakke med andre, også lytte til andre mennesker.

La oss ta hensyn til disse bevegelser i historien. Først vi ser Jesus gående og hans tur har ingen logisk retning. Han beveger sig gjennom det hellige land med sine disipler. Hann møter en mann som trenger hans hjelp og Jesus går med mannen ud til en ensom sted og deretter reiser de til bake til folket. Det er nesten som en perfekt balanse mellom det at være alene og med andre mennesker i historien, mellom det at være alene med Gud og at tjene Gud med andre mennesker.

Og historien teller oss og, hvor gott og vigtig det er at ha språk. Og fordi evangeliet nevner døve mennesker spesielt i dag, så kan vi være så glad og takknemlig for at folk i Norge har ulike mål som bokmål, nynorsk og norsk tegnspråk som morsmål. Vi trenger ikke alle til å snakke det samme språk, men det er vigtig at bli lyttet til og å kommunisere med andre. Evangeliet forteller oss å Gud har omsorg for oss og våres evner til å forstå og bli forstått.

Vi alle liker å bli lyttet til
og at andre tar hensyn til det som vi sier.
Det er veldig ubehageligt å føles som man er usynlig og uverdig.
Og det verste er da vi kan ikke engang lytte til oss selve,
når hjertet blir som et låst hus
og latteren står fast i halsen
og vi kann ikke tenke på noe morsomt, positiv eller interessant til at sie.

I dag hører vi et evangelium
glade nyheter
om øre som hører og tunge som snakker
om Jesus som går med oss borte fra de andre og gjør oss hele mennesker.
Og så leder Gud oss inn i mengden av mennesker
hvor vi har rom og stemme.
Gud siger Effata til deg, lukk deg opp!

II.
Hvor går du, min venn
Når du ønsker å le igen og føle deg trygg og bra?
Når du ønsker å være sanne og hele
Og bli helbredet på hva som plager deg?
Hvor går du for at øjnene åpnes og ørene med
Og stemmen din høres høyt og tydelig?
Jesu reise fra Tyrus til Sidon gjennom Dekapolislandet sier oss
at ørkenen, naturen er en god stad for å lukke seg opp.

Her i Vega trenger man ikke å gå langt til å møte naturen.
Gud bor i naturen.
I middelalderen snakkede teologene om naturen som Guds klesdrakt.
Det kan man gott forestille sig når man går rundt i Nord Norge
Og ser på alle de vakre fjellene, havet, fuglene og dyrene
At Gud går rundt i sin store grønne klesdrakt
Som er full av blomster, vann, gjess og tyttebær
Med vakre broderier av skyer og blå himmel.

Naturen er en sted hvor vi kan både
være tilsammen med Gud og alene med Gud.
Man kan reise alene og med andre i naturen.
Og de samme kan man sige om kirken.
Kirken er en hellig sted med sterke symboler
Som har givet folk mening og trygghet i tusind år
Og hvor man kan sitte i stillhet eller tenne lys.
Kirken er en sted og samfunn med andre mennesker
En fælles tjeneste for Gud
Hvor man skal bære hver andres byrder
Bli glad med dem som er glad
Og takknemlig for det som vi har
Men også åpne sig opp til dem som har det ikke så gott
Og det som bør endres i livet og samfunnet.
Når folket samles
Lytter til Guds ord og ber tilsammens for verden
Så er Jesus der mitt i mellom oss og ved siden af oss her på kirkebenken.
Og folk kommer, folk som oss, folk som er glad og trist
folk som er blitt helbredet
Og andre som kjemper med vanskelige ting.
Og folk kommer som liker å synge
og ønsker å få venner, å være alene med Gud
og tilsammens med Gud
Gud som ser oss, har omsorg for oss
tar oss ut til naturen
sin grønne klesdrakt
gir oss språk og stemme
og åpner oss opp til Gud og andre mennesker.

Og derfor siger salmisten:

Store ting har du gjort for oss,
Herre min Gud,
Underfulle verk og planer,
ingen er din like.
Vil jeg fortelle og tale om dem,
Er de for mange til å telles. (40:6)

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som det var i opphavet så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Færðu inn athugasemd

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Breyta )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Breyta )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Breyta )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Breyta )

Tengist við %s