Gud av Gud, lys av lys,
Sann Gud av sann Gud,
Født ikke skapt
Av samme vesen som Faderen…
Og ved Den Hellige Ånd og jomfru Maria
Ble han menneske av kjøtt og blod.
 

For de siste dager har jeg sunget trosbekjennelsen for å øve meg for julemessen på Skogmo. Derfor har den Nikenske trosbekjennelse har sunget i hodet mitt for mange dager. Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud… ble han menneske av kjøtt og blod. Da jeg synger trosbekjennelsen og trosbekjennelsen synger inne i meg, så tenker jeg på disse ord om Gud som er lys av lys og menneske av kjøtt og blod.

Bibelen har tre fortellinger av Jesu fødsel. Den første er Matteus juleevangeliet fra Josefs synspunkt. Vi hører om engelen som kom til Josef og ba han å ta den gravide Maria til seg fordi hennes barn er av den hellige ånd.  Matteus forteller oss at barnet ble født i Betlehem og tre vise menn så hans stjerne komme opp og søkte ham. Lukas juleevangelium gir oss fortellingen om engelen som besøkte Maria og fortalte henne at den hellige Ånd skulle overskygge henne og at hun skulle ha et barn. Og så hører vi den elskede historie om Maria og Josef som var på vei til Betlehem på grunn av innskrivningen av hele verden til manntall. De fikk ingen husrom og barnet var lagt i en krybbe.  Det siste evangeliet som taler til oss om Kristus fødsel i verden snakker hverken om Maria eller Josef. Vi hører ingenting om jomfrur eller krybber men for i stedet Johannes poetiske evangeliet om lyset som ble født i verdenen.

   I ham, var liv, og livet var menneskenes lys.
Lyset skinner i mørket,
og mørket har ikke overvunnet det.
Det sanne lys,
som lyser for hvert menneske,
kom nå til verden.
Han var i verden,
og verden er blitt til ved ham,
men verden kjente ham ikke.

Julefortellingene er ulike og beskriver julemysteriet på ulik måte. Matteus gir oss de tre vise menn som søkte og søkte etter stjerne og konge og fant til slut en uvanlig konge i Betlehem. De er også Matteus som gir oss fortellingen om den hellige familie som flyktninger i Egypters land. Lukas forteller oss om barnet som ble født og lagt i krybben og fik varme av dyre fordi det var ingen husrom for dem. Og så er det Johannes gir oss bilder av lys og mørketid, Gud og menneske, himmel og jord, det som er sant og det som kjenner ikke sannheten. Alle disse fortellinger og vitnesbyrd om Gud født i verdenen vever trosbekjennelsen sammen i en stor lovsang. Og da vi synger med hele kirken på jorda på juledagen, så synger med millioner stemmer og tusen språk om jomfru Maria og den hellige Ånd om lyset som kommer av lys og ble kjøtt og blod.

De er bra at få alle disse fortellinger å høre, ikke bare en, fordi juleevangeliene lukker opp for oss ulike sannheter om Gud som er med oss. De gir oss en balanse mellom de som er kosmisk og generelt, som lyset og livet som kommer ned til jorden og også det som er lokalt og spesielt på et tidspunkt og et sted. Jesu fødsel i verden skjede på en viss tidspunkt i verdens historie og hver jul tenker vi på denne tidspunkt og det hellige stedet hvordan Jesubarnet ble født. Men den kosmiske tidspunkt om lyset og livet minner oss på at vi kan se Gud fødes i verden i øynene av hvert barn, hvert dyr og hvert menneske som er sårbar og trenger lys av lys.

…og ved den Hellige Ånd og av jomfru Maria ble han menneske av kjøtt og blod.  

Vi tilber et fattig barn som ble født hos dyre og ble en flyktning som spedbarn. Og hvert fattig barn, hvert barn som er flyktningbarn, barn som bor ved rasisme i Amerika, misbrukt og ensomt barn i Norge, skolebarn som dør i Pakistan, krigsbarn i Syria, Gaza og Ukraina er våres ansvar i verden.

Vi tilber et barn. Hans foreldre og dyrene i stallen var de første som så på ham og dyrene gav ham krybben som sin første seng. Og derfor er dyrene også våres ansvar, kjæledyrene som ingen har tid eller kjærlighet for, misbrukte husdyr som får ikke bevege sig nok og får ikke nok å spise, ville dyre som står i fare for utryddelse på grunn av menneskelig grådighet.

Vi tror på Gud som ble kjøtt og blod. Og derfor skulle mennesker og dyre av kjøtt og blod være viktige for oss.

Det er vanskelig å tenke på verdens situasjon og man kan lett bli pessimistisk og sarkastisk når man tenker på mørkret i verdenen som ikke tar imot lyset. Jeg kjente engang en mann som sagde at mennesker som ville redde verden var de farligste av alle mennesker. Det er noe rett i det som han sagde for alle fanatikere for mans egen kamp for en ny verden kan endre sig til fanatisme. Ingen av oss kan redde verdenen eller se til at alle barn er lykkelige. Men det betyder ikke at man ikke skulle prøve. Og kanskje forteller julen oss nettopp dette, at vi skal hverken redde verdenen selv eller gi opp i kampen for et betre liv for kjøtt og blod. Det er ikke oss som skal redde verdenen, men Jesus Kristus har allerede gjort det. Og det er på grunn av lyset som er kommet i verden, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, som vi kan ta ansvar for verden. Vi kan ikke redde verdenen eller ta bort mørkret i verdenen. Men vi kan hjelpe Gud i å sende ut lys, fred og kjærlighet i verdenen. Da vi gjør det så smiler vi til et barn i stedet for å være sint og kjemper med mørkret i våres egen sinn. Vi snakker til en katt på gata, klapper en ku og hund eller gir småfuglene korn. Vi gir våres penge til Nødhjelp og er oppmerksomme til barn og dyre som blir utsatt til mishandling. Vi kjemper mot fattigdom, undertrykkelse, urettferdighet og krig.

Og så blir våres jul ikke bare en minnestund om den første jul, men julen som varer for evighet til evighet. Det gjør vi, ikke fordi vi kan redde hele verdenen, eller fordi vi tenker verdenen er perfekt. Vi gjør det fordi Gud er på jobb i verdenen som lys av lys og fordi Guds rike skal være uten ende.

Og ved Den Hellige Ånd og jomfru Maria

Ble han menneske av kjøtt og blod.