Preken i friluftsgudstjeneste på Tilrem i Brønnøy sokn, Sør Helgeland annen pinsedag 25. mai 2015

I. Kirke

I dag på annen pinsedag samles vi i ruinen til kirken til sankt Knut. Vi samler i en friluftsmesse som minner oss på at det er ikke bare menneskene som lover og priser Herren. Våres siste salme i dag blir Petter Dass sin «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» og vi synger ikke bare tre vers som vanlig, men også versene hvor fugler, fisker og alt det som lever, priser Gud som skaper, frelser og helger.

Gudstjenesten i dag har et tema, Kirke, klima og Knut. «Kirke» som tema passer veldig godt på hellig pinse som er kirkens bursdag, dagen da disiplene fikk den Hellige Ånd, mot og kraft og glede til å forkynne det glade evangelium om Jesus Kristus. Våres andre tekstlesning i dag handlet om en ev det første reiser av apostlene til Antiokia. Og teksten siger om denne reise: «Og Herrens hånd var med dem, slik at mange kom til tro og vendte om til Herren». Vi får også høre i teksten at det var nettopp i Antiokia som disiplene for første gang ble kalt «kristne». På annen pinsedag er godt å tenke tilbake til apostlenes gjerninger, hvor kristne menneskers første identitet ble til. Og da vi feirer kirkens bursdag, så er det opplagt å spørre seg hva det betyr for hver og en av oss å være kristen og høre til den kristne kirke i verden. Evangeliets tekst i dag er en vakker tekst fra Johannesevangeliet hvor Jesus siger til sine disipler at alle skal være opplært av Gud. Men så er det alltid spørsmålet hva vi gjør med opplæringen, hvor mye vi lytter og lærer av det som Gud vil undervise oss i. Man kan derfor sige at lesningen fra apostlenes gjerninger og evangeliet hører veldig godt sammen i dag. I evangeliet hører vi om Guds opplæringsprosjekt til oss menneskene som vi skulle lytte og lære til. Men vi hører også i apostelens gjerninger om «Herrens hånd» som var med Jesu disipler, Herrens hånd som gav dem hva de trengte til å bli kristne. Kristen tro vokser frem i slik dialektikk, mellom Guds initiativ, Guds opplæring og våres respons til opplæringen, som alltid er fri men hvor vi har Herrens hånd til å lede oss, hjelpe oss til å lytte og lære. Guds opplæring er ikke noe som vi får karakterer for, fordi alt som Gud gir oss gis i nåde og frihet. Og derfor er vi kristne, selv om vi ikke har gjort for mye til å fortjene. Våres identitet som kristne er en gave fra Gud, Guds opplæring, Guds oppmuntring og Guds kjærlighet til oss.

 II. Klima

Vi kommer til Tilrem i pinsetid på kirkens bursdagsfest. Vi kommer også på et spesielt tidspunkt til Tilrem, et tidspunkt hvor store endringer er på vei i verdens klima. Og det er derfor som våres hovedtema på annen pinsedag handler ikke bare om kirke i dag, men også «Klima». Den globale gjennomsnittstemperaturen har allerede økt med ca 0,9 °C og arter og økosystem trues mer enn noen gang. For folk som allerede lever med økonomiske vanskeligheter og lever i områder som har svak infrastruktur kommer tørke, flom og ekstremvær på toppen av alle de kriser de allerede må kjempe mot. De tvinges på flukt for å berge livet.  Klimasituasjonen er derfor ikke bare spørsmål for noen som er spesielt interessert i friluftsliv. Klimaendringene er den største etiske spørsmål som vi står overfor som mennesker i våres tid. Disse spørsmål handler om rettferdighet og omsorg for våres neste, minste, fattigste og svakeste. Den handler om mennesker, men også dyr og fisk og gress. Det handler om tørk i Afrika, flom i Asia og orkan i den Karibiske havet, men også om våres egen kystmiljø og økonomi, fisken i havet og isbreen over oss. I november og desember i år samles verdens toppledere i Paris til å prøve å gjøre en avtale om klimaendringer. Målet med det store toppmøtet i Paris er at finne vei til å redusere klimagassutslipp dramatisk, med å halvere den før 2050 og kutte den videre ned til nesten null i 2100. Hvis vi ikke gjør det vil konsekvensene bli drastiske. Og vi har mulighet nå til å gjøre noe nu som medmennesker og medborgere på kloden som er av ekstrem viktighet for livet på jorda og spesielt dem som har det vanskeligst. Det er derfor som mange kirker arrangerer pilegrimsvandringer og andre arrangement i forbindelser med toppmøtet. Vandringene handler om solidaritet med dem som er rammet av klimakrisen og for å mobilisere folk, nasjoner og toppledere til en rettferdig klimaavtale.

Og derfor spør vi i dag når vi kommer frem i glede over kirkens bursdag og minner oss på den tid da kristen identitet ble til: Hva betyr klimaendringene for oss som kristne mennesker?

III. Knut

Den siste ord på våres temaliste er Knut, fordi vi står i ruinen til den gamle Knuts-kirke her på Tilrem. Vi har hoppet fra den bibelske pinsetid til nutiden og våres klimautfordringer. Nu går vi et skritt tilbake til nordisk middelalder. Vi spurte før hva det var å være kristen og nu når vi sitter i disse vakre ruiner kan vi spørre oss denne samme ting. I middelaldertiden tilhørte hele befolkningen på Sør Helgeland uten Vevelstad den samme prestegjeld.  Vi vet ikke hvor organisert kirkelivet var i ellevehundre tallet da denne kirke var bygd eller hvorfor det ble bestemt at den skulle være Knuts-kirke og helget til den danske konge som døde i en kirke i Odense omkring 50 år før. Hva var så spesielt med Knut og hvordan kan hans historie hjelpe oss i våres liv med våres oppgave av det at være kristen menneske i klimaendringenes tid? Det er alltid en stor fristelse når prøver at tolke historisk liv for andre generasjoner, fordi alle tolkninger av historisk liv kan gi oss for ensidig eller romantisk bilde av virkeligheten. Og jeg skal ikke prøve at gjøre danske kongen Knut til en uskyldig for dere. Han levde i en periode hvor vikingetiden var ved at endre sig til andre maktmønstre. Han har sikkert en vært voldsom konge og det er ikke lett å evaluere hans makt i lys av nutidens visjoner.

Det er en ting som jeg vil gjerne dra fra Knuts historie som jeg synes er viktig for oss her i dag, når vi tenker på kirke og klima og hva det er å være kristen i våres tid og alle tider. Knut var en kristen konge og ifølge den katolske, danske encyklopedi handlet hans sosiallovgivning om omsorg for dem som hadde svak stilling i kongeriket. Han sette lov om frigitte og frikjøpte treller, om kvinner, om utenlandske innvandrere og andre. Han var opptatt av å støtte dem som var svakest. Og nu når vi sitter sammen i ruinene hvor befolkningen på Sør Helgeland samlet til å prise Herren for tusen år siden, så vil jeg gjerne tenke meg at det var denne kristne identitet av kongen som viste omsorg for de som var små og svak som inspirerte Brønnøyværinger til å bygge kirke til Sankt Knut.

IV. Den Hellige Ånd, kirke, klima og Knut

 Det er sagt at alle vil endringer men ingen vil endre sig selv og det er satt. Og derfor behøver vi den Hellige Ånd, den som Gud gir sin kirke. Det er uendelig vakker å tenke på den Hellige Ånd i denne sammenheng, når vi tenker på luften og vannet og klimaendringene. Inger eier luften og luften respekterer ingen grenser. Luften er vital for våres trivsel. Vi må ande inn surstoff og utskille karbondioksid til å leve. Den Hellige Ånd kommer til oss som den vitale surstoff i våres liv. Den er Jesus Kristi nærvær i våres egen kropp og kjøtt. Og den Hellige Ånd gir oss mot til å endre våres liv og andre liv som vi er forpliktet til som medmennesker.   Herrens hånd er over oss som før i Antiokia da vi tar beslutninger som berger liv og nærer rettferdighet og Guds gode skapelse. Det er et av det som Guds opplæring i den Hellige Ånd handler om.

Gud Hellig Ånd, gi oss mot og styrke til å lytte og lære på din undervisning og veiledning. Hjelp oss til å være kristne og begrunne vår identitet i barmhjertighet. Herrens hånd være med oss alle og med toppledermøtet i Paris.

Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Amen.