REst

Søndagsåpen sabbat

Preken i Vevelstad kirke 9.august 2015

Bibeltekstene for ellevte søndag i treenighetstiden inviterer oss til en interessant spenning mellom frihet og regler. Teksten fra det gamle testamente gir oss de ti bud, loven som har begrunnet kristen etikk. I våres andre tekst i dag forteller apostelen Paulus at vi har blitt frigjort til frihet av Kristus. Og i den tredje tekst, evangeliet, snakker Jesus om helligdagen og siger at sabbaten er ble til for folket, ikke folket for sabbaten. Sabbat, hvile, regler og frihet er derfor nøkkelordene til prekenen i dag.

Det er ikke vanskelig å tenke på noe som gjelder sabbaten i våres samtid. Sabbaten er en av de store sakene i landspolitikken disse dagene. Regjeringen vil endre loven om helligdager og helligdagsfred som i dag regulerer butikkenes åpningstider. Mange butikkeiere vil gjerne ha butikkene sine åpne på søndager som andre dager i takt ved etterspørsel, mange kunder vil gjerne kunne kjøpe inn på søndager som alle andre dager og turister ikke minst vil ha mulighet til å kjøpe mat og tjeneste på søndager. Noen påpeker at ikke alle her i Norge er kristne og at slik lovgivning om kristne helligdager og helligdagsfred er en arv fra eldre og monolittiskere tid. De som er i mot endringene viser begge to til religiøse kilder og også til arbeiderrettighet.  Midt i denne politiske debatt om sabbaten og de søndagsåpne butikker, kommer sabbatstekstene til oss. Og kanskje er det ikke verst å begynne med å stille noen spørsmål:

Hva er sabbat?
Hva handler sabbaten om?
Hvorfor skulle vi holde sabbaten hellig?
Er sabbaten kun viktig for kristne mennesker?
Hvordan kan vi best holde sabbaten hellig?
Hvor sterkt skulle kristen sabbatstenkning påvirke statens lovverk?

De som vil ikke endre loven gjør det ikke minst med hensyn til budet om sabbaten. Og derfor er det godt i en preken som handler om sabbaten å se igjen på teksten fra annen Mosebok, og hva den siger oss om sabbaten:

Husk sabbatsdagen og hold den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skall du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine. For seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt om er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.

Husk sabbatsdagen og hold den hellig. Budet om sabbatsdagen virker som et bindeledd mellom de første og annen del av de ti bud, dvs. delen som har å gjøre med elsken til Gud og delen som handler om kjærlighet til våres neste. Denne bindeledd har å gjøre med å ta tid til side. Men bindeleddet peker også til oss selv, våres kropp og våres behov for å hvile oss. Budet om sabbaten og budet om å hedre sin far og mor er det eneste bud som er ikke formulert negativt. Disse bud handler ikke om de som vi skal ikke gjøre, men det som vi skal gjøre. Og det som det gamle bud forteller oss å gjøre er å huske sabbaten, huske kroppen, hvile kroppen, og når vi hviler kroppen så husker vi Gud.

Det er interessant at budet om sabbaten forteller oss ingenting om at vi skal bruke sabbaten til å tilbe Gud. Den siger at vi skal holde dagen hellig, vi skal gjøre den spesiell og ulik alle andre dager i uken. Og en annen ting som vi tenker kanskje ikke mye om i dette bud er at den er generell, den er for alle. I den fortidens slaverealitet var det spesielt viktig at sabbaten var for alle, ikke bare for rike mennesker. Alle skulle hvile, frie mennesker, slaver, innvandrere og også buskap. Lidt senere i teksten får vi også bud om at jorden skal hvile hvert syvende år og ha sin egen sabbat. Og som argumentasjon for sabbaten viser budet tilbake til første Mosebok hvor Gud skapte for seks dager og slappet av og hvilte seg på den syvende. Og derfor, når vi ser på sabbatsbudet, så inviterer den oss inn i fellesskap av likestilling, solidaritet og velferd for alle, fordi vi har alle kropper og kroppen våres må hvile seg fra tid til tid.

En ting til som er interessant og vakkert med sabbatsbudet er med å huske sabbaten, så imiterer vi Gud. For mange av oss som jobber mye og opplever mye stress er det utrolig viktig å se frem til Guds forbilde som en som hviler. Våres Gud er ikke en arbeidsnarkoman og vurdere oss ikke på grunn av hvor mye vi jobber eller hvor mye vi produserer. Gud som hviler ser på oss og blir glad da vi hviler oss og gleder oss. For en aktivt menneske så kan denne hviledag bety at man har glede av å gjøre absolutt ingenting. For en som er ensom og har ikke mye å gjøre hele uken, så kan sabbaten være dagen som man gjører ekstra mye og treffer flere en vanlig. For meg som er blitt prost etter mange år som menighetsprest er det en spesiell glede å komme som vanlig menighetsmedlem til kirke. Jeg opplever det som ren nåde å være en del av menigheten, høre Guds ord, ta imot sakramentet og prekenen som presten har forberedt for messen. Jeg hviler i å prise Gud, be til Gud og ta imot Gud. Andre søndager har jeg gleden av den aktive rolle som prest i den samme gudstjeneste. Og så hviler jeg på mandag.

Til frihet har Kristus frigjort oss, siger Paulus og det er noe med sabbatsdagen som kobler seg til denne frihet og glede på en særlig måte. Du må huske sabbaten på den måten som du vil, måten som gjør deg glad og frisk i ånd og kropp. Og det er derfor som sabbatsbudet er et bud om frihet og gjør det til den eneste bud som setter ingen krav på deg om noen ting annet en å være, å leve og å gjøre noe som gir ditt liv menig, fred og inntak. Fordi, som Kristus siger oss, så ble sabbaten til for mennesket og ikke mennesket for sabbaten.

Og hva så med de søndagsåpne butikker? Hva med lovverket?

For meg som kommer fra Island har det vært lidt som å gå tilbake i tiden å oppleve søndager uten åpne butikker. Det minner meg på min barndom, da butikkene var lukket på lørdag og søndag og vi hadde ingen TV på torsdager eller i sommertid. Jeg husker også en sommer i Jerusalem for mange år siden hvor man måtte huske hvilken religion butikkeieren hadde til å vite når butikken var åpen. De kristne stengte butikken på søndag, jødene på lørdag og muslimene på fredag.

Det jeg synes at det som er viktigst for oss med debatten om de søndagsåpne butikker er to ting. For det første så er hvileprinsippet en viktig sak for alle, hverken vi er religiøse eller ei. Ikke alle behøver å ta sabbat på den samme dag, men alle har rett til hvile, rike og fattige, slaven, slavekvinnen, buskapen og innvandrere. Hvis loven om helligdagsfreden blir endret og alle butikker kan stå åpen på søndager, så kan de godt bli belastning for dem som jobber i butikkene. De må finne nye veier til finne hviledager på de samme dager som andre familiemedlemmer og de behøver sterke arbeidsforeninger til å passe på sin rett. Sabbaten er viktig og å ta tid til å hvile seg og ta vare på sin familie og venner er viktig. Det er et generelt prinsipp, ikke bare et religiøst prinsipp. Det er en sak som har å gjøre med velferd og trivsel og en stat som setter pris på trivsel og velferd skulle ta sabbaten for alvor.

Den andre punkt om helligfreden har å gjøre med religiøst inntak mer en form. Det er ikke nok at ha lovgivende helligdager til å huske sabbaten. Sabbaten er så mye, mye mer end regler om søndagsåpne butikker. Stat og lov kan gi oss form til sabbat, men det er vårt eget ansvar at huske sabbaten på våres egen måte. Og derfor, la oss gjøre noe godt med våres sabbat, noe som gjør oss glad. La denne dag av uken være annerledes end andre dager på den unike måten som vi vet og kan tenke oss. La oss huske Gud som hviler og Jesus som gikk langs kornåkrene på sabbaten. Og la oss huske budet som virker som bindeledd mellom alle andre bud til å elske Gud og elske våres neste.

Til frihet har Kristus frigjort oss og vi skal være frie til å velge våres egen hvilemetode. Sabbaten er der for mennesket, ikke mennesket for sabbaten.

Bildet er fra denne side:  http://www.howgodprovides.com/rest-day-14-november-14-2013/

Færðu inn athugasemd

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Breyta )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Breyta )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Breyta )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Breyta )

Tengist við %s