Det er ikke nok at ha lovgivende helligdager til å huske sabbaten. Sabbaten er så mye, mye mer end regler om søndagsåpne butikker. Stat og lov kan gi oss form til sabbat, men det er vårt eget ansvar at huske sabbaten på våres egen måte.

Det er ikke nok at ha lovgivende helligdager til å huske sabbaten. Sabbaten er så mye, mye mer end regler om søndagsåpne butikker. Stat og lov kan gi oss form til sabbat, men det er vårt eget ansvar at huske sabbaten på våres egen måte.
Vi kan aldri ta smerten fra andre mennesker
Og skulle ikke tenke at vi forstår dem i deres dype følelser.
Dyp roper til dyp, men dypene er ikke de samme.
Og dypet som roper ut, møter Guds bølge, Guds fossefall
Og derfor takker vi for den sorte sol
For månen som viser oss sola
Og solas glitrende ild stråler
For Maria som fødte Jesus Kristus
For kroppen som bærer fram det åndelige
For fysisk kropp og psykiske skygge
For kairos som bryter inn i våres hverdagskronos
Som en solformørkelse
For Guds mysterium som er «Det lysende mørkret»
Ég er brauð lífsins segir Jesús, brauðið sem er hold og orð og þekkir mannsins glímur. Hann þekkir villta bjarndýrið innra með okkur, sem við erum alltaf að reyna að temja og strauja skyrtur. Stundum tekst það ekki nógu vel og við eyðum öllu lífinu í að reyna að bæta um fyrir mistökin og byggja upp daglegt brauð öryggis og friðar. En sumum tekst líka helst til vel að temja björninn og birnuna innra með sér og passa inn í þann þrönga pappakassa sem lífi hans er skorinn. Og þá þurfum við Dára, villta sköpun í fimmtugsafmælisgjöf, því að maðurinn lifir ekki á einu saman brauði.
Denne paradoks av det åpenbarte og det skjulte og hemmelige snakker tekstene våre om i dag. Naturen preker om det og med sine høye bølger og sterke vind og orkaner. Og det er derfor som det er godt at se på Jesus strålende ansikt på fjellet, han som åpenbarer oss mysteriet om Gud og meningen med våres egen liv.