derfor, når vi med våre indre øyne og vår religiøse fantasi setter oss ved stenen på Kristi himmelfartsdag og ser Kristus dra til himmelen, så er det ikke dumt å spørre seg hvor han dro. Hvor ligger himmelen i nåtidens kosmologi? Hvor er den Gud som Jesus dro til?
Det finns grusomhet og smerte i verden som er menneskeskapt. Det skjer fordi det finns folk som ikke vil barn vel. Og situasjonen fortsetter å skje og vare fordi kulturen som vi er vokst opp ihar for lenge vist den blinde øye til slike historier, Den har vist større omsorg for voksne folks privatliv og ære en trivselen til de små barn. Men vi skal være voksne som ser, fordi barnet og de som tar imot barna i kjærlighet er størst i Guds rike.
En vitse på Facebook siger at fordi vår kropper består 70% av vann så er vi som agurker med angst. Når vi, de engstelige agurker, kommer ut av kirken med dåpsfatet og heller vannet sakte ut på jorda,
så får hele jorden være med i et påskedrama om liv og glede.
Múrskarðafyllir. Farbrautabætir.
Múrskarðafyllirinn, er sú sem byggir up veggina aftur, sem hafa hrunið í ofbeldi, óáran og vanrækslu. Múrskarðafyllirinn veitir vörn og skjól. Farbrautabætirinn er sá sem rogast með steinana úr götunni, ryður brautina, þannig að hægt sé að ferðast um hana, opnar leiðir til kærleikans, þar sem vonleysið, reiðin og örbirgðin ríkti áður. Það er vart hægt að hugsa sér kristna sjálfsmynd, kristna kærleiksþjónustu með fegurri myndum en einmitt þeim að vera múrskarðafyllir og farbrautabætir.
Huden omfavner oss. Vi har all slags ulike organer som alle gjør ulike ting, men vi har bare en hud. Huden er et symbol av enhet, våres kroppslige enhet og våres enhet som kirke.
