Flokkur: Óflokkað

Fredsfyrsten

Preken på julenatt 2015 i Brønnøy kirke

 I.
De ser på barnet i taus beundring. Barnet er så smått, mindre en de hadde forestilt seg. Ansiktet er rødt, hoven og med nyfødtkviser men også fredelig og vakker. Barnet sover og har sin bittesmå tommelfinger i munnen.  De står tause og ser på barnet som de var gitt denne juleaften.

Store søster hadde kledet seg i sin fineste kjole og satt sløyfe i håret. Og storebror kunne ikke lenger stå og se på dette små barnet. Han var blitt urolig i sine fine kleder og hans vannkammede hår er ikke så pent som den var for to minutter siden. Han går til den små vuggen og setter leketøyet som han har kjøpt for det små barnet som velkomsthilsen i verden. Barnet i vuggen siger ingenting og rører seg ikke. Så blir store bror sint og begynner å gråte. Han siger:  «Barnet sagde ikke takk for gaven.»

II.
Et barn er oss født,
en sønn er oss gitt,
herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått navnet
Underfull rådgiver, Veldig Gud,
Evig far,
Fredsfyrste.
 
Vi har samlet sammen foran krybben i juletid. Forsett er vi invitert til en gammel historie, hvor alt kan skje, hvor fattige mennesker møter de kongelige, hvor engler og himmelske hærskarer som lyser opp mørkret og et lite barn er født for verden. Et barn er oss født.

Hva er dette barn for deg, kjære Krists venn?
Hvorfor leser vi denne gamle historie, igjen og igjen?
Barn vokser gradvis fra mange ting fra barndommen,
Vokser vi fra denne historie?
Er det viktig at vi har blitt gitt en sønn og født et barn?
Vi hører hver dag i aviser og media at vi får noe
Hvis vi er gode nokk kunder.
Hvert minutt er vi lovet noe nytt,
Nye resultater,
Nye varer,
Nye drømmer,
Bare for oss og på en rimelig pris.
Men barn er ikke kjøpt og ikke et gods.
Barn er ikke en gave som man setter i hyllen eller i vinduen.
Barn må stelles, den trenger omsorg og kjærlighet
Og når man elsker, så må man ofre noe av tid, oppmerksomhet og energi

Hva slags mening gir det at et barn er oss født?

III.
Barnet sagde ikke takk for gaven og store bror gråt. Barnet var annerledes en han hadde forventet. Man kunne ikke leke med den, den gav ingenting og lot som at han ikke var til. Og han som hadde kledt seg i fineste og beste tøy til å møte den. Og så var besøket over uten at barnet hadde åpnet øynene.

Store søster er lidt eldre og kanskje har hun forstått at det ikke er lett for en familie å ta imot denne store gave. Hun ville trenge å ofre noe. Mor og far ville ha mindre tid for henne. Kanskje trenger hun å passe bror imens mor og far stelte de nye barnet. Å få et nytt barn er absolutt ikke som å få en ny dukke. Man kan glemme dukken sin hvis man ikke gidder å leke med den eller får en nyere modell. Dukken har ingen krav på oss.

Men det er komplisert med barn.
Den blir aldri akkurat som vi hadde forestilt oss.
Barn er ikke til bruks og har ingen spesiell nytte.
Barn minner på seg.
Barn endrer seg liksom oss.
Barn elsker på en impersonal måte og den kjenner oss å elske på en ny måte
Som gir alt og krever ingenting.
Min oldemor Sigridur sagde
At spedbarn snakker hebraisk
Fordi hebraisk er englenes språk.

Min oldemor hadde aldri hørt hebraisk,
Men for henne var det det mest mystiske språk i verden
Og hun tenkte seg at akkurat barna kunne snakke med englene
Som ingen annen kan.

Men det er sant at luft i magen og refleks,
Et nyfødt babys smil
dens fred. sårbarhet og uskyld
er hellig
på en spesiell måte.
Vi kan ikke gjøre noe med den, kjøpt den, bruke den.
Vi kan bare se på
I taus beundring som gjetere
Som nettopp har fått en åpenbaring.

IV.
Vi lever spesielle tider i julen 2015
Vi har opplevd et år av vold

Med den største flyktningkrise som verden har sett siden siste verdenskrig,

Med store terrorangrep i Kamerun , Nigeria, Kenya, Pakistan, Afganistan, Somalia,  Makedonia, Saudi Arabia, Iraq, USA, Niger, Syria, Kuwait, Tunisia, Jemen, Egypt, Tyrkia, Libanon, Frankrig og Mali.

Året 2015 er også et år av ny håp for verden. Alle verdens riker har undertegnet en avtale om begrensning av utslipper som ødelegger ozonlaget og i år er det første året som verden ser bittesmå bedringer av ozonlaget.

Og i Paris ble det undertegnet en klimaavtale som gir klar retning for fremtidig, global klimainnsats.
Det koster å hjelpe flyktninger, gi dem hjem og hjerterom og integrering i norsk samfunn.
Det koster Norge som oljenasjon å søke andre måter å bruke energi.
Det koster tid, energi, penge, omsorg og tålmodighet at ta ansvar for verden og verdens barn.
Men det er også derfor som julens historier og tradisjoner er mere end hyggelige bilder på julekort og kosestund i kirken.
Julen viser oss sårbarheten av å ta imot barn
Å lære oss kjærligheten å kjenne
Og ofre andre herberge og hjerterom
Som menneske mot menneske.

Juleevangeliets kunngjøring om fred er mere en stemning i årets mørkeste måned.
Den viser oss en dyp lengsel for fred
I en usikker verden,
Fred som vi både tar imot av Guds nåde
Og legger noe til
I vårt nærmiljø og som borgere av verden.
Så la oss ta imot et barn som har fått navnet
Underfull rådgiver, Veldig Gud,
Evig far, Fredsfyrste.

V.
Julenatt og vi er samlet ved vuggen,
Ett og hvert ut av mørkret kommer vi
lytter og
venter.

Var det riktig som engelen sagde?
Skal vi søke etter stall og barn og krybbe?
Er det vårt barn, dette her som ikke tar imot våre gaver og leketøy eller vår pynt og fine kleder?
Den sover bare!

Finns det i ærlig talt en Fredsfyrste å tilbe i i verden som er full av uro?
Og se,
Barnet åpner øynene
Og smiler.

Ære være faderen og sønnen og den hellige ånd, som den var i begynnelsen, nå og alltid og i all evighet. Amen.

 

Bildet er fra flyktninger i Tunisia 2011 og ble hentet herfra: http://www.who.int/hac/crises/lby/blog/14march2011/en/libya_baby

Skolegudstjenester

Staten ved utdanningsdirektoratet har regler om gudstjenester i skoletid fra 2009. I reglene blir disse gudstjenester betraktet som del av skolens generelle kultur- og tradisjonformidling. 13. november i år kom en anbefaling fra utdanningsdirektoratet om „at skolene organiserer deltagelse ved at elevene aktivt melder seg på, og at det bør være samtidig påmelding til gudstjenester og alternative tilbud.“

Denne anbefaling har ført til diskusjon i Brønnøysunds Avis om forhold og samarbeid mellom skole og kirke i de siste dagene (se her, her og her). Jeg synes at diskusjon om samarbeid mellom kirke og skole er viktig og vil gjerne presisere min egen syn.

Læreplanen for KLRE finns her og begynner på denne måten:

Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap og samfunn. Kunnskap om religioner og livssyn er vesentlig for enkeltmennesket, for å kunne tolke tilværelsen og for å forstå kulturer i ens eget samfunn og i samfunn verden over.

Læreplanen har et kompetansemål for hvert alderstrinn. Hvis man tar kompetansemålet for den del av KRLE faget som handler om kristendommen og setter opp i tabellform så ser den sånn ut: Skole og kirke.

Kirken driver sin egen trosopplæring og forkynnelse. Det som er likt med trosopplæringen og KRLE faget i skolen er at begge former bygger på av religionspedagogikk og undervisning om tro. Det som er forskjellen er at trosopplæringen er forkynnelse og praksis av evangeliet og den kristne tradision innenfor trossamfunn, men den andre er formidling og undervisning om kristen tro, og tradisjon. Noen bruker ordene kjennskap og kunnskap til å vise forskjellen mellom de to. Hvis man skal på kajak, er det ikke den samme ferdighet å se på padling/ lese om padling og ha kunnskap til teknikk. Til å bli en padler må man teste sin kjennskap til padling. Trosopplæring er kjennskap, KRLE er kunnskap.

Med hensyn til kompetansen som hver skoleelev i Norge skal ha etter læreplanen, så er det et stort ansvar som hver grunnskole har for kunnskap av kristendom, religion, livssyn og etikk. Det er en kompetanse som er ganske viktig i nutid som er flerkulturell og hvor man er mer  og mer oppmerksom på at til å kunne leve i fred med og forstå andre mennesker, så må man lære å vise respekt for religiøs mangfold og livssyn.  Gjensidighetsprinsippen, respekten og toleransen for andre folks tro og livssyn er tydeliggjort i kompetansemålene for alle årstrinn.

Kirken kan være en viktig støttespiller for skolen i dette store og viktige mål. Som et eksempel er Brønnøy kirke og Brønnøysund gamle kirkested Brønnøys tusenårssted, den elste del av kirken stemmer fra 1200 tallet og er elste bygg i byen. Kirkens orgel er en fantastisk formidler av kirkelig musikk. Å kjenne kirkens kunst, arkitektur og musikk er en viktig del av KRLE kompetansemål.  Folket som jobber i kirken med sin erfaring og utdannelse kan være en viktig resurss for skolen. Faglig samarbeid mellom kirke og skole kan bistå kompetanseutvikling i skolen. 

For min del så handler utdanningsdirektoratets anbefaling ikke om at skolen skal ble mere livsnøytral. Som postmoderne mennesker i flerkulturell samfunn med store etiske utfordringer som gjelder menneskerettigheter, klima og flere viktige ting skjønner vi fleste at den livsnøytrale, objektive perspektiv finns ikke. Måten til å snakke om tro, religion og livssyn er diskursiv og den krever kompetanse i å diskutere på en respektful måte. Denne diskursive måte å se og leve med ulike synspunkter  på tro og livssyn er en av det viktigste verdier som skolen formidler til sine elever.

Skolegudstjenestene er en tradisjonelt samarbeid mellom kirke og skole, som ledd i generell formidling av kultur og tradisjon. I en gudstjeneste som er et samarbeidstilbud mellom kirke og skole er det spesielt viktig at være obs på at det er ikke alle som sitter på benkene som tilhører kirken, selv om de og deres foreldre har bestemt at de kan være med. Man må være bevisst på ordvalg. Skolegudstjenesten, som den er praktisert her i Brønnøy er ikke en høymesse med nattverd. Den inneholder et forenkelt form og kort preken, musikkinnspill fra elever, tradisjonelle tekstlesninger og salmer som elevene skal være bekjent med som del av skolens kompetansemål. Siste år snakket soknepresten om Malala Youzafsai som viktig forebilde for alle mennesker. I år har jeg tenkt meg å snakke om barn som flyktninger og hvordan julehistorien kan gi oss symboler om gjestfrihet og menneskeverdi.

I reglene står at gudstjenesten skal ikke være „en del av KRLE faget“. Det er en tilbud om samarbeid og derfor er den ikke pålagt. Foreldre og ungdommer over 15 år kan frita seg og sine barn og velge alternativ. Så, for meg innebær anbefalingen om aktiv melding en presisering om handlingsrom i samarbeid mellom kirke og skole. Skolen har fortsett store kompetansemål å møte i å formidle kunnskap om kristendommen i gjennom sine læreplaner, men når det gjelder tilbud om samarbeid, så foreldre har en aktiv rolle i det å velge mellom tilbud om  skolegudstjeneste eller alternative tilbuder.

 

 

 

 

 

 

 

Árstíðasálmur um náðargjafir

„Sólin hlær á hlýjum degi,“ er eini sálmurinn sem ég hef ort frá grunni, en ekki þýtt. Hann var frumfluttur í útvarpsmessu í Guðríðarkirkju í mars árið 2011. Sálmalaginu kynntist ég á námsárum í Bandaríkjunum. Það er upphaflega írsk vögguvísa, Ar Hyd y Nos. Þessi laglína lét mig ekki í friði og loks var ég búin að smíða fjögurra versa sálm, þar sem hvert vers er tengt einni árstíð og einni náðargjöf, biblíu, skírn, kvöldmáltíð og bæn.

Þú fagra tré

Mér finnst mikilvægt að líkingar um guðdóminn séu ekki aðeins í karlkyni. Guð er ekki karl eða kona. En ef maður notar alltaf karllægar myndir um Guð og talar alltaf um Guð sem Hann, þá verða táknmál okkar og ímyndir af hinu heilaga karllægar. Ef líkingar okkar af guðdómnum eru alltaf fjölskyldumyndir, faðir, móðir, sonur, dóttir, systir, bróðir, þá förum við á mis við mörg önnur tengsl sem við eigum við náttúru og dýr, sem geta birt hið heilaga engu síður en fjölskyldur mannveranna. Tungumálið leikur sér að okkur. Í þessum sálmi geri ég tilraunir með óhefðbundið, lífrænt táknmál í karlkyni, kvenkyni og hvorugkyni. Ég tala um Guð sem „fóstrandi þöll“, „fagurt tré“, „umhyggjunnar baðm,““sannan við“ og „víðfaðmandi lífs“.

Maríusálmur flóttamanns

Mér finnst skemmtilegt að þýða sálma. Um daginn barst mér splunkunýr sálmur eftir John Bell um flóttamannavandann í danskri þýðingu. Sálmurinn var kynntur á norrænu helgisiðaþingi í Reykjavík nú í nóvember. Þýðingin mín kemur fyrst og danski textinn sem þýtt er eftir á eftir, ef einhver á enska frumtextann væri hann þakksamlega þeginn. Í fimmta versi dönsku þýðingarinnar er rætt um flóttamannastrauminn upp að landamærum eftir hraðbrautum Evrópu. Ég valdi aðeins aðra þýðingu á þessari hendingu, vegna þess að aðkoma flóttamanna að eyríkinu í norðri er önnur en á meginlandinu.

Takk til Kristínar Þórunnar Tómasdóttur sem vék að mér sálminum og Magneu J. Matthíasdóttur sem leit yfir sálminn hjá mér og lagði til góðar breytingar. Sálmalagið er einfalt og endar í miðju kafi. Neðst má finna nóturnar, sem Kristín Þórunn  var svo góð að mynda fyrir mig.

EF

1. Ef héti ég María,
hefði barn armi á
og neyddist til að flýja,
nauð og stríð, lands míns vá,
fyndir þú mér friðsælt skjól?

2. Ef allar brynnu að baki
brýr mér heim, minni á ferð
frá voða og vopnabraki,
og vígamanna grimmri mergð,
fyndir þú mér friðsælt skjól?

3. Ef féllu á sprengjur fláar
fagra sveit, sem ég veit,
þær hittu fyrir hús mitt,
heimafólk, dýr á beit,
fyndir þú mér friðsælt skjól?

4. Ef hyrfi um nótt í hafið
hriplekur báturinn,
úr öldum væru dregin,
aðeins ég og grátur minn,
fyndir þú mér friðsælt skjól?

5. Ef langförul ég legði
land við fót, norðurgrjót
og sögu þér ég segði
um sult og angist, meinin ljót,
fyndir þú mér friðsælt skjól?

6. Ef héti ég María
héldi smábarni á
Ef ég héti Jesús…

Her er danski textinn:

Hvis

1.Hvis jeg hed Maria
med et barn på min arm,
tvunget til at flygte
fra mit lands krig og larm,
fandt du så en plads til mig?

2. Hvis den by, jeg kom fra,
var brændt ned og besat
af mit lands soldater,
og jeg var helt forladt,
fandt du så en plads til mig?

3. Og hvis der faldt bomber
på det sted, hvor jeg bor,
og hvis nu de ramte
vores hjem og min bror,
fandt du så en plads til mig?

4. Hvis en båd på havet
helt forsvandt i en nat,
og hvis jeg blev reddet,
men sad helt efterladt,
fandt du så en plads til mig?

5. Hvis jeg havde vandret
op mod nord, og hvis jeg
nu kom til din grænse,
op langs din motorvej,
fandt du så en plads til mig?

6. Hvis jeg hed Maria
med et barn på min arm,
Hvis jeg nu hed Jesus

(John Bell 2015, Værkstedet GudstjenesteLIV)

Maríusálmur flóttamanns

Kirke, klima og Knut

Preken i friluftsgudstjeneste på Tilrem i Brønnøy sokn, Sør Helgeland annen pinsedag 25. mai 2015

I. Kirke

I dag på annen pinsedag samles vi i ruinen til kirken til sankt Knut. Vi samler i en friluftsmesse som minner oss på at det er ikke bare menneskene som lover og priser Herren. Våres siste salme i dag blir Petter Dass sin «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» og vi synger ikke bare tre vers som vanlig, men også versene hvor fugler, fisker og alt det som lever, priser Gud som skaper, frelser og helger.

Gudstjenesten i dag har et tema, Kirke, klima og Knut. «Kirke» som tema passer veldig godt på hellig pinse som er kirkens bursdag, dagen da disiplene fikk den Hellige Ånd, mot og kraft og glede til å forkynne det glade evangelium om Jesus Kristus. Våres andre tekstlesning i dag handlet om en ev det første reiser av apostlene til Antiokia. Og teksten siger om denne reise: «Og Herrens hånd var med dem, slik at mange kom til tro og vendte om til Herren». Vi får også høre i teksten at det var nettopp i Antiokia som disiplene for første gang ble kalt «kristne». På annen pinsedag er godt å tenke tilbake til apostlenes gjerninger, hvor kristne menneskers første identitet ble til. Og da vi feirer kirkens bursdag, så er det opplagt å spørre seg hva det betyr for hver og en av oss å være kristen og høre til den kristne kirke i verden. Evangeliets tekst i dag er en vakker tekst fra Johannesevangeliet hvor Jesus siger til sine disipler at alle skal være opplært av Gud. Men så er det alltid spørsmålet hva vi gjør med opplæringen, hvor mye vi lytter og lærer av det som Gud vil undervise oss i. Man kan derfor sige at lesningen fra apostlenes gjerninger og evangeliet hører veldig godt sammen i dag. I evangeliet hører vi om Guds opplæringsprosjekt til oss menneskene som vi skulle lytte og lære til. Men vi hører også i apostelens gjerninger om «Herrens hånd» som var med Jesu disipler, Herrens hånd som gav dem hva de trengte til å bli kristne. Kristen tro vokser frem i slik dialektikk, mellom Guds initiativ, Guds opplæring og våres respons til opplæringen, som alltid er fri men hvor vi har Herrens hånd til å lede oss, hjelpe oss til å lytte og lære. Guds opplæring er ikke noe som vi får karakterer for, fordi alt som Gud gir oss gis i nåde og frihet. Og derfor er vi kristne, selv om vi ikke har gjort for mye til å fortjene. Våres identitet som kristne er en gave fra Gud, Guds opplæring, Guds oppmuntring og Guds kjærlighet til oss.

 II. Klima

Vi kommer til Tilrem i pinsetid på kirkens bursdagsfest. Vi kommer også på et spesielt tidspunkt til Tilrem, et tidspunkt hvor store endringer er på vei i verdens klima. Og det er derfor som våres hovedtema på annen pinsedag handler ikke bare om kirke i dag, men også «Klima». Den globale gjennomsnittstemperaturen har allerede økt med ca 0,9 °C og arter og økosystem trues mer enn noen gang. For folk som allerede lever med økonomiske vanskeligheter og lever i områder som har svak infrastruktur kommer tørke, flom og ekstremvær på toppen av alle de kriser de allerede må kjempe mot. De tvinges på flukt for å berge livet.  Klimasituasjonen er derfor ikke bare spørsmål for noen som er spesielt interessert i friluftsliv. Klimaendringene er den største etiske spørsmål som vi står overfor som mennesker i våres tid. Disse spørsmål handler om rettferdighet og omsorg for våres neste, minste, fattigste og svakeste. Den handler om mennesker, men også dyr og fisk og gress. Det handler om tørk i Afrika, flom i Asia og orkan i den Karibiske havet, men også om våres egen kystmiljø og økonomi, fisken i havet og isbreen over oss. I november og desember i år samles verdens toppledere i Paris til å prøve å gjøre en avtale om klimaendringer. Målet med det store toppmøtet i Paris er at finne vei til å redusere klimagassutslipp dramatisk, med å halvere den før 2050 og kutte den videre ned til nesten null i 2100. Hvis vi ikke gjør det vil konsekvensene bli drastiske. Og vi har mulighet nå til å gjøre noe nu som medmennesker og medborgere på kloden som er av ekstrem viktighet for livet på jorda og spesielt dem som har det vanskeligst. Det er derfor som mange kirker arrangerer pilegrimsvandringer og andre arrangement i forbindelser med toppmøtet. Vandringene handler om solidaritet med dem som er rammet av klimakrisen og for å mobilisere folk, nasjoner og toppledere til en rettferdig klimaavtale.

Og derfor spør vi i dag når vi kommer frem i glede over kirkens bursdag og minner oss på den tid da kristen identitet ble til: Hva betyr klimaendringene for oss som kristne mennesker?

III. Knut

Den siste ord på våres temaliste er Knut, fordi vi står i ruinen til den gamle Knuts-kirke her på Tilrem. Vi har hoppet fra den bibelske pinsetid til nutiden og våres klimautfordringer. Nu går vi et skritt tilbake til nordisk middelalder. Vi spurte før hva det var å være kristen og nu når vi sitter i disse vakre ruiner kan vi spørre oss denne samme ting. I middelaldertiden tilhørte hele befolkningen på Sør Helgeland uten Vevelstad den samme prestegjeld.  Vi vet ikke hvor organisert kirkelivet var i ellevehundre tallet da denne kirke var bygd eller hvorfor det ble bestemt at den skulle være Knuts-kirke og helget til den danske konge som døde i en kirke i Odense omkring 50 år før. Hva var så spesielt med Knut og hvordan kan hans historie hjelpe oss i våres liv med våres oppgave av det at være kristen menneske i klimaendringenes tid? Det er alltid en stor fristelse når prøver at tolke historisk liv for andre generasjoner, fordi alle tolkninger av historisk liv kan gi oss for ensidig eller romantisk bilde av virkeligheten. Og jeg skal ikke prøve at gjøre danske kongen Knut til en uskyldig for dere. Han levde i en periode hvor vikingetiden var ved at endre sig til andre maktmønstre. Han har sikkert en vært voldsom konge og det er ikke lett å evaluere hans makt i lys av nutidens visjoner.

Det er en ting som jeg vil gjerne dra fra Knuts historie som jeg synes er viktig for oss her i dag, når vi tenker på kirke og klima og hva det er å være kristen i våres tid og alle tider. Knut var en kristen konge og ifølge den katolske, danske encyklopedi handlet hans sosiallovgivning om omsorg for dem som hadde svak stilling i kongeriket. Han sette lov om frigitte og frikjøpte treller, om kvinner, om utenlandske innvandrere og andre. Han var opptatt av å støtte dem som var svakest. Og nu når vi sitter sammen i ruinene hvor befolkningen på Sør Helgeland samlet til å prise Herren for tusen år siden, så vil jeg gjerne tenke meg at det var denne kristne identitet av kongen som viste omsorg for de som var små og svak som inspirerte Brønnøyværinger til å bygge kirke til Sankt Knut.

IV. Den Hellige Ånd, kirke, klima og Knut

 Det er sagt at alle vil endringer men ingen vil endre sig selv og det er satt. Og derfor behøver vi den Hellige Ånd, den som Gud gir sin kirke. Det er uendelig vakker å tenke på den Hellige Ånd i denne sammenheng, når vi tenker på luften og vannet og klimaendringene. Inger eier luften og luften respekterer ingen grenser. Luften er vital for våres trivsel. Vi må ande inn surstoff og utskille karbondioksid til å leve. Den Hellige Ånd kommer til oss som den vitale surstoff i våres liv. Den er Jesus Kristi nærvær i våres egen kropp og kjøtt. Og den Hellige Ånd gir oss mot til å endre våres liv og andre liv som vi er forpliktet til som medmennesker.   Herrens hånd er over oss som før i Antiokia da vi tar beslutninger som berger liv og nærer rettferdighet og Guds gode skapelse. Det er et av det som Guds opplæring i den Hellige Ånd handler om.

Gud Hellig Ånd, gi oss mot og styrke til å lytte og lære på din undervisning og veiledning. Hjelp oss til å være kristne og begrunne vår identitet i barmhjertighet. Herrens hånd være med oss alle og med toppledermøtet i Paris.

Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Amen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Öfugmæli og mannréttindaráð Reykjavíkurborgar

Mannréttindi eru varin í stjórnarskrá Íslands, sem og fjölmörgum mannréttindasáttmálum og yfirlýsingum sem Íslendingar eiga aðild að… Mannréttindastefnan er byggð á jafnræðisreglunni og miðar að því að allar manneskjur fái notið mannréttinda án tillits til uppruna, þjóðernis, litarháttar, trúarbragða, stjórnmálaskoðana, kynferðis, kynhneigðar, aldurs, efnahags, ætternis, fötlunar, heilsufars eða annarrar stöðu.

Þannig er mannréttindum lýst í Mannréttindastefnu Reykjavíkurborgar frá 2006. Stefnuna má nálgast hér.  Með því að setja sér mannréttindastefnu hefur borgin skuldbundið sig til að vinna að mannréttindum með skipulögðum hætti í borginni og það er einmitt verkefni Mannréttindaráðs að sjá til þess að stefnunni sé fylgt eftir.

Án tillits til kynhneigðar….
Án tillits til trúarbragða….
Án tillits til uppruna, þjóðernis, litarháttar…

Nú  hefur það gerst að maður sem er yfirlýstur andstæðingur réttinda samkynhneigðra, eindreginn mótmælandi moskubyggingar í Reykjavík og einn af þeim sem hefur hakað við síðu öfgasamtakanna Pegida á Íslandi á Facebook einn af meðlimum Pegida hreyfingarinnar á Íslandi sem vinnur gegn trúfrelsi múslima hefur verið kosinn varamaður í ráðinu.

Allir hafa tjáningarfrelsi innan marka laga. En þeir sem nota tjáningarfrelsi sitt til að agnúast út í og berjast  gegn trúfrelsi og kynfrelsi annars fólks eru ekki tækir til að berjast fyrir mannréttindum. Þeir eiga ekkert erindi í mannréttindaráð.

Það er ekki hægt.
Það eru öfugmæli.
Það er til skammar.

Þess vegna mótmæli ég því að borgarfulltrúar Framsóknarmanna og flugvallarvina í Reykjavíkurborg hafi skipað Gústaf Níelsson sem varamann í Mannréttindaráði Reykjavíkurborgar. Ég tek ofan fyrir þeim Framsóknarmönnum sem hafa mótmælt þessari skipan hástöfum og hvet þá til að beita sér fyrir því að skipanin verði afturkölluð.

Og svo mælist ég til þess að borgarfulltrúar í láti af gömlum venjum um að sitja hjá þegar fulltrúar annarra flokka eru skipaðir í aðstæðum sem þessum. Þegar stungið er upp á Pegidameðlimi fulltrúa sem daðrar við Pegida sem fulltrúa í Mannréttindaráð situr maður ekki hjá eða greiðir atkvæði með.

 

Athugasemd 21.1 klukkan 16:12. Ég sé að ég hef fullyrt of mikið hér. Í bloggfærslu minni fra því fyrr í dag sagði ég Gústaf Níelsson vera meðlim í Pegida en um það get ég ekki sagt. Ég hefði átt að láta mér nægja að vitna í RÚV sem bendir á að hann hafi hakað við síðu Pegida á Íslandi a Facebook, sjá hér. Hann hefur hins vegar barist af hörku gegn því að byggð sé moska á Íslandi og hefur sagt Islam vera „andstyggileg haturstrúarbrögð á miðaldarstigi“ í útvarpsviðtali.